«Det er fra sine egne man skal ha det»

Den første oppsøkende bibliotektjenesten vi kjenner til, er bakeren som i 1938 tok bøker med på brødruta si, for etter hans mening kunne ikke folk leve av brød alene. Det hadde han helt rett i. Allerede året etter kom den første bibliotekbussen i Norge, og i nærmere 60 år har det vært en flytende bibliotektjeneste på Vestlandet. På det meste var det 55 busser i Norge, mens det i dag er kun 19 busser og 1 bokbåt. Nå skal bokbåten på nytt vurderes i Møre og Romsdal, og vi er svært spente på utfallet.

Helt fra oppstarten har den mobile bibliotektjenesten vært aktiv i «å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet», samt vært «en uavhengig møteplass» for alle (sitatutdrag fra Biblioteklovens §1,1.og 2.ledd) og tilbudet har vært godt mottatt. Jeg har sagt at selv ikke julenissen blir bedre mottatt enn oss. Det er få andre arbeidsplasser som har barn og voksne som smilende står og venter på deg langs veien. Statistikker viser at kommuner med mobile enheter har høyere utlån til barn og unge enn kommuner uten. Bibliotekbusser er utlånsmaskiner som fungerer!

Derfor blir jeg kraftig provosert når jeg hører fra egne rekker at mobile enheter er gammeldagse og utraderte. Hva er det som er gammeldags? Er det gammeldags at vi låner ut bøker? I de 10 årene som har gått siden jeg startet i jobben, har det vært en økning i utlånet på vår bibliotekbuss på 72% !!! Det siste året på over 16%.

Kjernevirksomheten i bibliotekvirksomheten er utlån, så der kan vi ikke være gammeldagse. I så fall er alle bibliotek i Norge gammeldagse!  Likeså kan vi ikke være gammeldagse når det gjelder kulturelle tilbud, for å tilby eller å være medarrangører av kulturelle tilbud som forfatterbesøk, konserter osv, det har vi vært i mange år, lenge før det ble lovbestemt.  I fjor hadde vi 117 arrangement med ca 2600 deltakere, i tillegg til ordinær bokrutekjøring.

Det er i det hele tatt få av de mobile enhetene i dag som er rene bokbusser. Det er bibliotekbusser, festivalbusser, turnébusser, kulturbusser – altså moderne bibliotek på hjul, rullende eller flytende, kulturinstitusjoner som kommer dit folk er. Akkurat slik Aslak Sira Myhre sa det i Stavanger for noen år siden: Vi trenger å dra dit folk er, ikke vente på at de skal finne oss!

Gjennom flere bibliotekmeldinger og utredninger, både nasjonale, regionale og lokale, har det hele tiden vært fremhevet at bibliotekbusser er et egnet verktøy i kommuner med spredt bosetning. De er også velegnet i bydeler, boligfelt osv., noe det ikke har vært så stor tradisjon på foreløpig her til lands. Kanskje kan det være noe å tenke på – hvordan utnytte de mobile enhetenes potensiale? Hvilke funksjoner trengs i ditt distrikt? Det finnes utrolige muligheter, og vi kan se til andre land for inspirasjon. I England har de bl.a. blitt brukt ifm helse- og sosialtjenester. I Nederland har en av bussene både bank- og busskortautomat, for det er funksjoner som trenges i det distriktet.

Dersom du er leder for en mobil enhet, og anser den som gammeldags, og på toppen av alt gir uttrykk for det overfor dine kollegaer, politikere – og brukere, så husk da at det faktisk er du selv som ikke har gjort jobben din!

Som leder har du et ansvar for å fornye tjenesten – undersøke hvilke funksjoner som passer i ditt virkeområde, og så utnytte den mobile enhetens ressurser og potensiale for å gi det tilbudet folket trenger. Senest i forrige uke sa en av lærerne: «Takk for at dere kommer. Hadde det ikke vært for dere, så hadde flere av elevene vært uten interesse for bøker og leseferdigheten hadde vært deretter. Flere av elevene hadde aldri kommet til å oppsøke et bibliotek.»  Og ja, vi vet at vi utfyller et behov når det gjelder skolebibliotek, kulturelle tjenester osv. Vi er med på å styrke bibliotek med små ressurser, være 10 filialer der det trengs, og bidra til at det i fellesskap gis et helhetlig, aktuelt og godt bibliotektilbud til befolkningen.

I Sverige bygges det nye biblioteksenheter kontinuerlig. Bare i høst har 5-6 kommuner fått nye busser, og flere er i bestilling. Hva er det som gjør at våre kollegaer i nabolandet ser verdien av mobile tjenester, mens våre «egne» her ikke gjør det? I alle fall anses ikke mobile enheter for å være gammeldagse der!

De mobile enhetene er som kinderegg – tre goder i ett  – med nye og oppdaterte samlinger, kulturtilbud  og faglig dyktig personale. Jeg har faktisk ikke enda vært nødt til å argumentere for mobile enheters eksistens overfor politiske myndigheter, men flere ganger innad i vår egen bibliotekverden! Det er egentlig ironisk. Ved gjennomgang av reduksjon og nedleggelse av mobile enheter, så kan det tyde på at flere er administrative avgjørelser, og ikke politiske. Hvorfor er det slik?
Snakk om at det er fra sine egne man skal ha det!

Takk for oppmerksomheten!

Anne Gerd Lehn, styremedlem i Mobilis
«Åpen mikrofon i 6 minutter» på Det 76. norske bibliotekmøtet i Sandefjord 14. mars 2018

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *