Innspill til høringsnotat: Sametingets redegjørelse om samisk litteratur

Innspill til høringsnotat: Sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur

Innledning
I høringsnotatet vedrørende samisk litteratur er bibliotekbussene nevnt. Det finnes en egen interesseorganisasjon for mobil bibliotekvirksomhet i Norge.  Den heter Mobilis – og er en spesialgruppe for mobil virksomhet og er tilsluttet Norsk Bibliotekforening.
Vi er ikke tilskrevet som høringsinstans, men siden vi har en særskilt interesse innen mobil virksomhet, og de fleste bibliotekbusser er tilsluttet vår forening, håper vi at våre innspill kan tas i betraktning.
Det er for tiden 19 mobile enheter i Norge, inkludert en bokbåt. Av disse er det syv bibliotekbusser som mottar tilskudd til drift i samiske bosettingsområder.

Kommentarer til innsatsområder:
1. Forfatteren
«Å lese i barndommen er viktigere for framtidige prestasjoner enn foreldres utdanningsnivå», hevder Astrid Hauge Rambøl i sin artikkel om sosial utjevning i Klassekampen 22.04.16. For å kunne gjennomføre dette, trengs det bokutgivelser.
Bibliotekbussene foretar innkjøp av den samiske litteraturen som utgis. Det er dessverre få titler, og vi ser også at det er få som benytter seg av tilbudet. En av grunnene er at siden det er så få titler som utgis, så har skoler og barnehager allerede denne litteraturen og låneønskene blir litteratur på annet språk.
Mobilis støtter målet om bedre arbeidsvilkår og rekruttering av flere samiske forfattere. Vi tror at dette også vil føre til større bredde i utvalget. Flere av våre lånere har ikke samisk som sitt 1. språk og en del av barne- og ungdomslitteraturen som utgis bruker et språk som er for vanskelig for enkelte. Det etterspørres flere lettleste bøker og tospråklige bøker, slik at foreldregenerasjonen som i dag er opptatte av at deres barn skal lære samisk, selv også får en mulighet til å lære og forstå samisk. Både bussene som er i nord- og sørsamisk språkområde har samiske barnehager i sin rutenett, og opplever at slik litteratur etterspørres.
Det må også arbeides for at samisk litteratur gjøres tilgjengelig digitalt.

2. Oversatt litteratur
En annen litteratur som etterspørres er oversatte bøker. Vi ser tydelig hva som velges i nyhetshyllen på bussen. Det ideelle hadde vært at samisk oversettelse hadde utkommet samtidig som norske utgivelser. Det kan vel være vanskelig, men vi ser et klart behov for at flere skjønnlitterære bøker oversettes, slik at de kan leses på «eget» språk.  Dette kan også bidra til større innholdsmessig bredde. Vi støtter at det skal utgis litteratur om samiske forhold, men også andre dagsaktuelle temaer og problemstillinger burde det kunne leses om på samisk.

3. Distribusjon
Bibliotekbussene er aktive distributører og formidlere av samisk litteratur. De kjører i områder med flere samiske språk, som eksempelvis nord-, lule- og sørsamisk. Flere av bibliotekbussene har litteratur på mer enn ett samisk språk, da det kan være lånere som behersker eller ønsker å låne fra forskjellige språk.  Mye av den samiske litteraturen er også utgitt på små forlag, og ikke tilgjengelig blant de store bokforhandlerne. Her gjør bibliotekbussene et viktig arbeid med at de gjør litteraturen tilgjengelig også i områder der det ikke finnes andre distribusjonskanaler.
Undersøkelser viser at dersom man bor mer enn 5 km fra biblioteket, så benyttes ikke biblioteket. I så henseende blir bibliotekbussene viktige distributører, da de kommer dit folk bor og er.

4. Formidling
En viktig forutsetning for lesing av litteratur er språklig kompetanse. Som nevnt kjører bibliotekbussene i samiske bosettingsområder. Landet vårt er langt, og bosettingen er spredt, kanskje spesielt når det gjelder den samiskspråklige bosettingen. Flere steder er de lokale møteplassene som postkontor, nærkjøpmannen osv. nedlagt. Bibliotekbussene blir lokalsamfunnets møteplass der folk møtes og snakker sammen. Vi ser at folk som ellers kanskje ikke møtes, treffes på bussen og slår av en prat om lokale forhold, og ikke minst om litterære utgivelser, bokanbefalinger og annet av interesse. Slik blir bøker spredt blant brukere, og språket opprettholdes. Der det er samisktalende, så snakkes det på samisk. Språklig kompetanse formidles slik også til de som ikke er samisktalende, også der personalet på bussen ikke snakker samisk.
Litteraturformidling er et nøkkelord. Lysten til å lese avgjøres ofte på grunnlag av bokens forside og/eller omtale. Formidlingskompetanse blir i så måte viktig. God formidling er med på å øke leselysten, og av den grunn ønsker vi at det skal settes større fokus på formidlingskompetanse også blant samiske forfattere.

5. Kulturelle arenaer
Flere av bibliotekbussene i dag er også kulturelle arenaer. Det er et stort potensiale i å formidle samisk kultur gjennom kulturelle arrangement og/eller produksjoner på bussene. Det lages få samiske produksjoner, og enda færre som kan gjennomføres på små arenaer. Bibliotekbussene kan dekke noe av dette behovet gjennom samarbeid med andre aktører. For eksempel har Bok- og kulturbussen i Sør-Troms siden 2009 hatt et samarbeid med språksenteret Várdobáiki samisk senter, og har de siste årene hatt små produksjoner på bussen, spesielt utarbeidet for dette formatet og med samisk innhold og utøvd av samiske aktører. Dette håper vi kan bli aktuelt for flere. Den kulturelle skolesekken er også en aktør som skal tilby samiske produksjoner til alle i landet. I en del tilfeller er det allerede et samarbeid mellom DKS og bibliotekbussene.
Leder i Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, uttalte følgende i 2015 da bokbåten Epos var truet med nedleggelse:
«Båten kjem med etterspurt kulturprogram og bøker til stader som ligg langt frå næraste bibliotek, og som ofte ikkje har andre kulturtilbod. Båten er eit demokratisk og utjamnande verkemiddel i eit stort og grisgrendt fylke.»
Selv om dette er en uttalelse knyttet til Epos, er den like aktuell for bibliotekbussene.

Bibliotekbussene er også aktivt medvirkende til formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur på flere av de samiske festivalene eller arrangementene som foregår i Norge. Eksempelvis den sørsamiske festival på Røros, urfolksfestivalen Riddu Riđđu eller den samiske festivalen Márkomeannu, enten ved fysisk tilstedeværelse eller at de på annen måte bidrar med sine ressurser.

6. Tilskuddsordningen til samiske bibliotekbusser
I Mobilis er vi glade for at det i disse dager settes fokus på tilskuddsordningen til samiske bibliotekbusser. Det er med på å synliggjøre det viktige bibliotek-, formidlings- og kulturelle arbeidet som foregår på de mobile enhetene. Tilskuddsordningen bidrar til bibliotekbussenes fleksibilitet og mulighet til å ha rutenett der det er få om ingen tilgang til litteratur.

I 1995 var det 51 mobile enheter i Norge, mens det i dag er 19 mobile enheter. Dessverre er det en nedgang i antall enheter, der noe av forklaringen kan tillegges at det i dag ikke nasjonalt finnes en investering- eller tilskuddsordning. Bruksmessig kan det ikke forklares, for det vi ser er at i områder med bibliotekbusser er det stort utlån blant barn og unge, høyere enn i kommuner uten bibliotekbuss. Bibliotekbussene er aktuelle, dvs. de kommer med de nyeste utgivelsene og er således «hot», og terskelen for å benytte bussen er oftere lavere enn terskelen på biblioteket. De er oversiktlige og det blir gjerne et mer personlig forhold mellom låner og utlåner, noe som også bidrar til at det er lettere å finne aktuell litteratur. Bibliotekbussene er utlånsmaskiner som fungerer, men som selvfølgelig må fylles med gode og kvalitetssikrede litterære og kulturelle produksjoner. Av den grunn ser vi med spenning frem til resultatet av deres undersøkelser. Mobilis håper at dere også i fremtiden bidrar til tilskudd til investering og drift av mobile enheter i en eller annen form.

Harstad, 8. september 2016
På vegne av styret i Mobilis – Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for mobil virksomhet

Anne Gerd Lehn
styreleder

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *